Amatørteaterets tapre vei for å overleve i 2020

Amatørteateret i Norge kollapset i løpet av få dager i mars 2020 på grunn av korona pandemiens krav om ikke å kunne møtes fysisk. Det å ikke kunne samle publikum og aktører har forvunnet tidvis. Amatørteateret har vært under strenge begrensede rammer. Pandemien skapte et helt utenkelig scenario for amatørteateret. Alt har vært usikkert og nytt. Ingen har greid å planlegge for aktivitet mer enn noen uker av gangen.

Et sjokk uten sidestykke.

Mars og november er amatørteaterets største spillemåneder. Det var akkurat i mars og november 2020 de to største nedstengingen fant sted i Norge. Amatørteater har lengre intensivperiode for å komme i havn med premierer. Det har vært krevende å få til eller vært umulig. Amatørteateret løste utfordringen med digitale prøver, uteøvelser og andre kreative løsninger. Øvelser ble etter hvert åpnet for barne- og ungdomsutøvere under 20 år, og for voksne med avstand. Vårforestillinger ble avlyst, men teatergruppene utsatte premieren til høsten eller inn i 2021. De fleste regnet med at alt gikk bedre til høsten. Voksenteater og skolerevyer har hatt minst aktivitet, men noen spel hadde premierer sommer 2020.

Økonomisk har teatergruppene vært optimistiske gjennom å utsette, fornye avtaler, bruke oppsparte midler og å søke kompensasjon for å kunne redde aktiviteten. Teatergruppene regnet på å spille for 1/4 publikumskapasitet, uten økning i billettpris. Det ble kuttet i produksjonsbudsjetter. Problemet er at husleier og profesjonell bistand dobles i to sesonger. Ideen om å dele kostnader med leverandører eller huseiere er ikke alltid mulig å få til.

Amatørteateret har vist et stort ansvar for å stimulere til lokal aktivitet. Alt har vært usikkert, også hjelpen. Risikoen oppleves høy for videre produksjon og drift. Det handlet om hvor mye ledere og aktører vil utsette seg for og har kapasitet til å bære over lengre tid. Avlysninger er hardt å takle for barn og ungdom. Utsettelse over mer enn et halvt år er vanskelig å forholde seg til. Det blir en utfordring å opprettholde målrettete øvelser. Ved at faglighet, publikumskontakt, og det sosiale aspektet har blir sterkt redusert, forsvinner funksjonen med å drive med amatørteater. Teateret mister seg selv i å ikke ha arbeidsgulvet og scene/sal-dimensjonen. Borte er eksponering, eller samspillet i ensemblet. Det er som å ta hjulene av en bil, og be sjåføren kjøre.

Støtteordninger kan i 2020 oppleves absurde. Noen krever pengene tilbake, noen går med på utsettelse og noen forvaltere har ikke bestemt seg. Feltet ble oppfordret til aktivitet. Brutalt ender det med 2. gangs avlysninger. En liten faktor kan velte hele teaterproduksjonen. Det rammer helt tilfeldig. Avlysningen kan skyldes alt fra en aktør i karantene eller nedstenging av øvelses- eller spillelokaler. Ledere har brukt mye tid på å forholde seg til regulering av regler for smittevern. I mars var ting midlertidig, fra høsten 2020 ser flere amatørteatre for seg to år med restriksjoner.

Med koronabegrensingene redusere amatørteateret sin aktivitet, og inntektene faller. De fleste nordmenn tror amatørteater er offentlig støttet og at et profesjonelt teater tjener penger.

Amatørteaterfeltet lever ikke i hovedsak på offentlig støtteordninger og dugnad. De profesjonelle teatrene lever ikke hovedsakelig av billettinntekter, med unntak av private profesjonelle showteatre som bare lever av billettinntekter. I tillegg har Norge flere offentlige teatre som Nationalteateret, Det Norske Teater m.fl. Et amatørteatergruppe lager  fra 1 til 12 teaterproduksjoner i året med en investeringskostnad fra 10 000 - 300 000 per produksjon. Billetten på Nationalteateret er så subsidiert at den rabattbilletten du får helt ned i 100 kr per stykk, egentlig kunne ha koste 1700 kroner. Det er en viktig kulturpolitikk at alle skal ha råd til å gå i teater, men dette skaper også økonomiske gap i hele teatermiljøet.

Ringvirkningene vil bli store etter andre gangs nedstenging. Det ser ut til at situasjonen med restriksjoner fortsetter inn i 2021. Over tid forsvinner ledere, instruktører og utøvere. Dagens type amatørteaterproduksjoner krever 1/2 til 2 års prosesser, og det passer dårlig med en pandemi vi ikke kjenner gangen i.

Pandemien vil gjøre amatørteater til noe nytt og annet vi ikke kjenner ennå. Uansett blir vi bevisst på hva vårt lokale amatørteater betyr for oss.

Tags

Utskrift   E-post