I Medl.St.18, med undertittel "Oppleve, skape, dele — Kunst og kultur for, med og av barn og unge", presenterer regjeringen for første gang barne- og ungdomsfeltet som et samlet politisk satsningsområde på nasjonalt nivå. Ideen er å kunne sikre kunst og kultur for barn og unge gjennom å gi alle tilgang til å oppleve og skape.
Viken Teaterråd ser også at meldingen gir staten mulighet til å ta mer kontroll over dette politiske området som mottar en betydelig offentlige støtte på nasjonalt, regionalt og kommunalt plan der det finnes mange støtteordninger for barn og unge sin aktivitet innen kultur og frivillighet.
Meldingen satser på mer medvirkning av barn og unge på egne premisser gjennom medbestemmelse. Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken fremheves som de viktigste instrumentet og verktøyet for dette arbeidet for staten. Og det er her det skurrer for flere aktører i kulturlivet.
De offentlige teatrene og freelancerne får ikke være fristilte hovedleverandører av teater til barn og unge. Staten vil gå enda mer inn å sette klarere premisser for kultur til barn og ungdom, og være bestillere. Her skjer det en forskyvelse med både fordeler og ulemper.
I meldingen skrives det om frivilligheten, men Viken Teaterråd vil gjerne nyansere rollen frivilligheten har. Aktiviteten og arenaene i lokal frivillighet, gjennom kor, musikk, teater, dans, barne- og ungdomsforeninger, oppfylle «av, med og for» barn, bærekraft og mangfold innen kultur og kunst. En utfordring er at frivilligheten kan bli bedre på å innlemme barn og ungdom i den demokratiske styringen av foreningen eller aktivitet.
Flere frivillige teaterorganisasjoner i Viken er profesjonelle leverandører av: amatørteaterproduksjoner, teaterskoler, sommerskoler, kurs, samproduksjoner, profesjonelle og semi-profesjonelle turneforestillinger. De er veletablerte lokale kulturenheter og leverer opp til 12 produksjoner i året. I denne meldingen er den lokale frivilligheten bare der. Det kommenteres ikke hvordan den skal tas vare på, utvikles, være med på laget, eller ha en stemme.
Meldingen trekker frem kulturskolen som en av de viktigste arenaene. I de 51 kommunene i Viken er det stor forskjell på om kulturskolen har en dominerende eller samlende rolle i kommunen. I noen kommuner er kulturskolen usynlig, og i andre har de ledende innen det lokalt kulturlivet på spesifikke kunstuttrykk. Teater er heller ikke representert i alle kulturskoler. Mangfoldet og medbestemmelse er ikke påtrengende når det gjelder tilbud i kulturskolen eller brukere av tilbudene.
Frivilligheten innen teater er ofte de som kan bidra med å få opp et større produksjonsapparat i samarbeid med kulturskolen.
Hvilken kvalitet måles i kunst og kultur for, av og med barn? Kvaliteten har flere lag utover en ren kunstnerisk håndsverkskvalitet. Den står ikke alene for noen utøvere. Kvalitet er for barn og ungdom relevans, kommunikasjon, opplæring, opplevelse, tilhørighet, refleksjon og formidling. Dette kan utføres like godt av barn og ungdom, freelancere, kulturskolen, amatørteatergrupper, eller regionale og nasjonale teatre. Nivåforskjeller vil finnes, og ikke alt kan brukes av alle.
Det er to ting Viken Teaterråd biter seg merke i etter kommentarer til Med.St 18 i kulturfeltet:
- Den evige kvalitetsbekymringen: Hvordan bør byråkrater være med å styre kulturen i Norge og hva er deres rolle? Kulturpolitikk kan sees som styring, ansvarliggjøring eller ønske om ny retning. De som ikke «blir telt med» beskriver en overstyring, uansvarlighet, inkompetanse og feil retning. Kultur og kunst i Norge har i etterkrigstid blitt mer og mer avhengig av offentlige midler. En følge av det er at det er et ønske om å styre disse midlene. Jeg mener det er en grense på 30%. der giveren av offentlig midler (og private midler) vil begynne å bestemme over mottaker. Ideen om en «armlengste avstand» og friheten til å styre egen kunst- eller kulturytring faller ved 30% støtte uansett, mener jeg ! Oppdraget fra giver blir viktigere med pengestrømmen, uansett hva man hevder. Også søknadsprosedyrer og kulturutvalg styrer sterkere enn Norsk Kulturråd og andre offentlige forvaltere hevder. Økning i offenlig støtte har også ført til at kunstfeltet i Norge kler seg med støtte.
- Meldingen ser ingen behov for å fremheve frivilligheten der kompetansen og kvaliteten på kunst og kultur er høy. Kvalitet kommer an på hva du vil måle. I frivilligheten skapes det av, for og med barn og unge. Frivilligheten består i Norge av et hav av foreninger, arenaer, ansatte, institusjoner og opparbeidede fagmiljø. Dilemmaet og utfordringen blir demokratiet i organisasjonslivet, og i tillegg er det vanskelig å orientere seg fordi store deler av teaterfeltet i Norge er lite dokumentert eller organisert. Vedtekter, formål og egenstyring gjør at foreningene ikke kan styres av de offentlige. Frivilligheten burde for staten være en gjensidige samarbeidspartnere på lik linje som Kulturtanken og kulturskolene fordi de oppererer på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Staten burde trukket større veksel på nasjonale paraplyorganisasjoner innen kunst og kultur, særforbund innen kultur, og kulturaktørene i frivilligheten. De representerer mangfold og er en betydelig aktør. Det er som å glemme idrettsforbundet i en melding om folkehelse. I Viken produseres det like mange teaterproduksjoner i det frivillige feltet for, med og av barn og unge som i hele skolesekken i Viken til sammen. Om Viken Teaterråd teller med offentlige skole og kulturskole fordobler bilde seg.
Ansatte sitter på den samme utdannelse og kompetanse i offentlig teater, Norsk Kulturråd, Kulturtanken og ledere i frivilligheten innen kultur. De har ofte den samme type erfaringen og har flere overlappende hatter. Aktører i kultur og kunst har hatt forskjellige mandat og mål i forhold til barn og unge. En melding burde sett helheten i et likesstilt samspillet i kulturlivet til barn og unge.
Amatørteater i Norge er av, med og for barn og unge. Det ble telt 1650 amatørteatergrupper i Norge i 2017 der 2/3 er av, med og for barn og unge.En amatørteatergruppe produserer fra 1- 12 produksjoner i året. I tillegg kommer teateraktiviteten på visninger i hele utdanningssystemet kulturskoler. Dette representerer bærekraft og mangfold.
Gi amatørteater i frivilligheten en sjanse, og sett oss inn i puslespillet.
Tone Runsjø, daglig leder